biografye

fun Yekhezkl Lifshits

kval: The Mendele Review (24 July 1997)

_______________________________________________________________________

Tseytlin, Arn-Eliezer, yidish-hebreisher poet, dramaturg, publitsist un eseyist. Geboyrn gevorn in 1899 *) in Uvarovitshi, Vaysrusland. Zun fun Hilel Tseytlin. Biz 1907 hot er farbrakht in Homel un Vilne. In ot dem yor hot zikh zayn mishpokhe aribergeklibn keyn Varshe, vu er hot gelernt baym foter un in a kheyder-mesukn; hot farendikt a hebreish-poylishe gimnazye un bazukht hoykhshul-kursn. In 1920 iz er, tsuzamen mit zayn yingern bruder Elkhonen, avek keyn Erets-Yisroel. Er hot zikh umgekert keyn Varshe in 1921. Oyfn veg aheym hot er bazukht etlekhe eyropeyishe lender. Tseytlin hot ongehoybn shraybn vi a kind. In 1911 hot er shoyn farefntlekht kinder-zakhn in dem Odeser kinder-zhurnal «Prochim», vos iz redagirt gevorn fun Livnern un oykh in a tsveytn kinder-zhurnal «Hashachar», vos iz redagirt gevorn fun Gleb Revutski.

Zayn ershte literarishe shafung «Di matroynise» hot er opgedrukt in «Der yidisher velt» in (April) 1914, unter der redaktsye fun Sh. Niger. Fun di frie 1920er yorn hot er zikh bateylikt in yidishe un hebreishe tsaytshriftn in Poyln, Erets-Yisroel un Amerike, vi «Undzer ekspres» (vu er iz oykh geven der redakter fun der literarisher opteylung), «Bikher velt», «Literarishe bleter», «Teater-tsaytung», «Varshever almanakh», «Varshever shriftn», «Globus» (vos er hot geshafn un redagirt), «Hashiloach», «Hatekufa» (vu er iz a tsayt geven mitredakter un redakter); in dem ilustrirtn khoydesh-zhurnal far kinder, «Shibolim», vos er hot redagirt: «Morgn-zhurnal», «Tog-Morgn zhurnal», «Forverts», «Tsukumft», «Inzikh», «Yidisher kemfer», «Svive», «Kinder-zhurnal», «Hadoar», «Zamlbikher», «Davar», «Folk un Tsien», «Di goldene keyt», «Letste nayes» ukhedoyme.

In bukhforem: «Matatron», Farlag Alt-Yung, Varshe 1922, 64 zaytn; «Shotns oyfn shney», lider, Farlag Beletristn-fareynikung baym Fareyn fun Yidishn Literatn un Zhurnalistn, Varshe 1923, 135 zaytn; «Yankev Frank», drame in zeks bilder, Farlag B. Kletskin, Vilne, 1929, 108 zaytn; «Brenendike Erd», roman, Farlag Yidishe Universal-Bibliotek, Varshe 1937, 335 zaytn; «Brener», dramatishe dikhtung in 3 aktn, Varshe 1929, 143 zaytn; «In kamf far a yidisher melukhe», Nyu-York 1943, 31 zaytn; «Gezamlte lider», Farlag Matones, 3 bender, Nyu-York 1947-1957; «Ale lider un poemes», Farlag Bergen-Belzen, Nyu-York 1970, 529 zaytn; Gezamelte drames, Farlag Y.L. Perets, Tel-Oviv 1974, 372 zaytn; tsuzamen mit Y.-Y. Trunk, «Antologye fun der yidisher proze in poyln tsvishn beyde velt-milkhomes (1914-1939)», Nyu-York, 1946, 637 zaytn; «Beyn haesh vehayesha», poema dramatit, Yavne, Tel-Oviv, 1957, 391 zaytn; «Min haadam vemaale», shtey poemot dramatiot, Yavne, Tel-Oviv, 1964, 239 zaytn; «Ruach mimetsula», shirim, Yavne, Tel-Oviv, TaShL"H, 489 zaytn.

In Marts 1939 iz Tseytlin farbetn gevorn keyn Amerike fun Moris Shvartsn, vos hot zikh gegreyt oyftsufirn zayn pyese «Esterke». Mit etlekhe yor far dem hot dos Kunst-Teater oyfgefirt Tseytlin's «Khelemer khokhomim», vos iz geshpilt gevorn mit groys derfolg. Akhuts zayn literarishe un publitsistishe arbetn iz er oykh geven an ofter redner oyf literarishe tsunoyfkumen un mesibes. Er iz oykh geven profesor fun hebreisher literatur inem lerer-institut baym yidishn teologishn seminar in Nyu-York. Er hot bakumen di hekhste literarishe prizn fun der hebreisher un yidisher literatur, tsvishn zey di H. Leyvik-Premie fun Kultur-Kongres. Er iz geshtorbn in New-York dem tsveytn tog Rosh Hashone TaShLa"D un iz gekumen tsu keyver Yisroel in Medines Yisroel.

Zayn foter -- Hilel Tseytlin -- hot geshribn Nigern in 1914, ven er hot farefntlekht in der «Yidishe velt» Arns ershte literarishe shafung, az zayn zun "hot geshribn (un gut geshribn) beshas er hot nokh gelernt in kheyder-mesukn" un "bshas er iz alt geven 10 yor hot er on mayn yedie geshikt dray zeyer sheyne zakhn tsu H[er] Levner un H[er] Levner hot zey ale opgedrukt in «Haprochim». Shpeter hot H[er] Gleb Revutski (Ben Eliezer) opgedrukt zayne zeyer a sheyne zakh in «Hashachar». Nor di gedrukte zakhn gibn nit afile dem mindstn bagrif fun zayn shafn... vilt ir alzo visn vos ikh denk vegn im, iz ot vos: Er iz nit nor a 'talant', nor a «groyser» dikhter, zeyer a groyser. Er vet in zayn perzon fareynikn Perets un Byalik tsuzamen un oyb nit nokh hekher." («Pinkes» 3, Nyu-York 1975, zayt 426).

Zayn fraynd Yitskhok Bashevis-Zinger halt im far eynem fun di greste dikhter funem tsvantsikstn yorhundert. "Er iz geven a mentsh mit groys visn, a gaystiker riz.... Tseytlin hot geleynt on a shir. Er iz geven a boki in Gete, Shekspir, Milton, in der rusisher, poylisher, hebreisher, frantsoyzisher, daytsher literatur. Er hot dos alts geleynt in original. Er hot antdekt shrayber un denker.... Bay dem alemen iz zayn lid geblibn original. Er hot keynem nisht nokhgemakht, vayl er hot gehat eygene kvaln un vayl er aleyn iz oft geven greser fun yene vos er hot shtudirt« («Forverts», 10tn un 16tn Feb. 1978).

Sh. Niger hot sheyn vegn zayn ersht verk «Matatron» geshribn: «Vu hobn mir in der poezye fun di hayntike tunkele tsaytn aza klorkayt, aza likhtikayt fun zen?» («Der tog», New-York, 10 Sept. 1922).

Der hebreisher literatur-kritiker Dr. D. A. Fridman shraybt in an araynfir tsu «Matatron» az „Es shpirt zikh in im a velt a groyse, gezen mit yidishe oygn; Es hert zikh in im dos vilde gepilder fun di tsaytn, oyfgenumen durkh yidishe oyern.... Derfar farkhapt ertervayz der otem leynendik, vorem azoy redt a «zeer».“

――――――――

*) Zalmen Reyzn in his «Leksikon fun der yidisher literatur», vol.3, col. 297 (Vilna 1929) gives the date of Arn Tseytlin's birth as 1899. This date is repeated in many places, including the 1980 «Literarishe un filosofishe eseyen» volume. Berl Kagan puts the matter right in his «Leksikon fun yidish-shrayber» (New York, 1986, col. 600) where he gives the precise birthdate as May 22, 1898.